Kirken i Norge er oppdelt i elleve bispedømmer:
• Nord-Hålogaland
• Sør-Hålogaland
• Nidaros
• Møre
• Bjørgvin
• Stavanger
• Agder og Telemark
• Tunsberg
• Hamar
• Borg
• Oslo
Videre består den av 100 prostier, 411 kirkelige fellesråd, samt 1197 sokn. I løpet av 2018 ble det avholdt over 60.000 gudstjenester.
Strukturen på Den Norske Kirke er en dobbel struktur, og er delt i såkalt rådsstruktur og embetsstruktur. Rådsstrukturen skal representere kirken som folkekirke, og er forankret i det kirkelige demokratiet. Embetsstrukturen er derimot rettet mot presteskapet, og baserer seg på kirkens rett til 
å utnevne sine egne embetsbærere. Disse strukturene overlapper ofte, i form av at presteskapet er meget godt representert i de forskjellige rådsorganene. Videre er det disse rådsorganene som ansetter presteskapet.
Kirkevalget avgjør hvem som skal styre kirken, både nasjonalt og lokalt. Strukturen og frekvensen på kirkevalgene har vært gjenstand for endring ved flere anledninger, ved noen tilfeller har de vært avholdt samtidig med Stortingsvalg, ved andre samtidig med kommune- og fylkestingsvalg. Senest ved kirkevalget i 2019 ble det innført endringer, da ble det innført sperregrense. Denne endringen medførte at minst 5 % av velgerne måtte krysse av på kandidaten om det skulle endre rekkefølgen på listen fra nominasjonskomiteen.