Medlemskap i kirken oppnår man gjennom dåp. For å opprettholde medlemskapet må man være bosatt i Norge, men er man norsk statsborger mister man ikke medlemskapet ved flytting til utlandet. Man kan også bli medlem i Den Norske Kirke når man flytter til Norge, dersom man kan dokumentere at man er døpt i hjemlandet.
Man kan ikke være medlem av et annet trossamfunn samtidig, så om man blir medlem av kirken opphører medlemskap man eventuelt har hatt et annet sted. Man kan selv bestemme religiøs tilhørighet fra fylte 15 år, i henhold til norsk lov.
Barn under 15 år kan også høre til kirken selv om de ikke er døpt. Om en eller begge av foreldrene er medlemmer i kirken ved barnets fødsel, hører barnet inn under kirken. Disse barna er ikke medlemmer, men regnes som «tilhørende» Den Norske Kirke, og dette bortfaller dersom vedkommende ikke blir døpt innen 
han eller hun fyller 18 år.
Rettigheter og plikter
Som medlem av kirken har man rett til å stemme ved kirkelige valg; utmeldte mister denne rettigheten ved stemmeavgivning i alle forsamlinger. Man kan kun inneha kirkelige verv eller stillinger om man er medlem – dette gjelder også stillinger som organist, kirketjener osv.
Flere av de kirkelige handlingene er også forbeholdt medlemmer. Man kan ikke uten videre kreve å få sitt barn døpt dersom ingen av foreldrene er medlem. Kirken forutsetter at barnet skal få vokse opp i den kristne tro, og foreldrene må da undergå opplæring eller sørge for faddere som kan besørge barnets oppvekst i den kristne tro.
Det samme gjelder vigsel. Et brudepar kan ikke kreve kirkelig vigsel dersom ingen av dem er medlem. Hver enkelt prest kan selv ta avgjørelse om å nekte vigsel. Det er derimot tilstrekkelig om én av brudefolkene er medlem.