Dåp

Alle kan døpes i Den Norske Kirke, og den vanligste praksisen er barnedåp. Dette innebærer at foreldrene tar en avgjørelse på vegne av sine barn om å melde de inn i kirken, og de aller fleste barn som døpes er døpt innen de fyller ett år. Dåp er ikke det samme som å ha en navnefest. Kirken anser også at navnet er viktig da man ikke ønsker å døpe noen anonymt. Dåpen er et møte mellom barnets navn og Guds navn ifølge kirken. Navnet får man derimot uavhengig av kirken – dette må meldes til folkeregisteret og bestemmes av foreldrene selv. Selv om den vanligste formen for dåp i Den Norske Kirke er barnedåp, er det ikke uvanlig at ungdom eller voksne

Konfirmasjon

I en konfirmasjon velger man å bekrefte sin tro og sin tilhørighet til kirken – en bekreftelse av dåpen. Det er derfor en forutsetning at man allerede er døpt inn i Den Norske Kirke for å kunne gjennomføre en konfirmasjon. Selve ordet konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte, eller å styrke. For de som ønsker konfirmasjon i kirken, men som av ulike grunner ikke er døpt, så kan man bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden for å kunne bli konfirmert. Det er omtrent 1000 konfirmanter i året som blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Lengden på konfirmasjonstiden varierer litt fra sted til sted, og er litt avhengig av hvorvidt man konfirmeres på våren eller på høsten. Konfirmeres