Den norske kirke var siden dannelsen av Grunnloven statskirke, inntil grunnlovsendring i 2012. Fram til grunnlovsendringen var Kongen øverste leder av kirken som igjen var administrert av offentlige organer, og staten Norge hadde da offentlig religion. Det er fremdeles slik at Den Norske Kirke er nedfelt som folkekirke i Grunnloven, men det er kommet til et tydeligere skille mellom religion og politikk.
Spørsmålet om å skille kirke og stat har vært oppe til politisk diskusjon gjentatte ganger siden andre verdenskrig, og argumentene for og mot har vært mange gjennom det siste århundret. I forliket, som samtlige daværende p
artier på Stortinget sluttet seg til, ble grunnlovsendringen fastsatt. Det ble da satt fokus på at det ikke handlet om å endre folks forhold til kirken, ei heller det å ta avstand til tradisjoner og historie, men om å endre statens forhold til kirken.
Den største endringen for kirkens vedkommende har vært at de nå selv bærer arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i kirken, både i nasjonale og regionale virksomheter, og for prestetjenesten. Kirken finansierer fremdeles seg selv gjennom rammetilskudd, og den økonomiske ansvarsdelingen mellom kommunene og staten hva angår kirken, har blitt videreført. Grunnlovsendringen i 2012 trådte i kraft 1. januar 2017.