Den norske kirke var siden dannelsen av Grunnloven statskirke, inntil grunnlovsendring i 2012. Fram til grunnlovsendringen var Kongen øverste leder av kirken som igjen var administrert av offentlige organer, og staten Norge hadde da offentlig religion. Det er fremdeles slik at Den Norske Kirke er nedfelt som folkekirke i Grunnloven, men det er kommet til et tydeligere skille mellom religion og politikk. Spørsmålet om å skille kirke og stat har vært oppe til politisk diskusjon gjentatte ganger siden andre verdenskrig, og argumentene for og mot har vært mange gjennom det siste århundret. I forliket, som samtlige daværende partier på Stortinget sluttet seg til, ble grunnlovsendringen fastsatt. Det ble da satt fokus på at det ikke handlet om å endre folks forhold
Kirkens historie
Pietismens tid
Pietismen var sterkt preget av misjon, og pietistene på 1700-tallet var opptatt av å bringe det kristne budskap ut til folk og kristne dem. Til å begynne med var de spesielt opptatt av å misjonere til Grønland og Sameland, og senere til andre verdensdeler – i hovedsak Afrika. Pietistenes misjonsinteresse i Sameland var meget preget av uro og konflikt, og anses av mange som et overgrep av samisk kultur og levesett. Utover misjonsvirksomheten var pietistene opptatt av at menneskers handlinger skulle være viktigere enn bestemt og låst kirkelære. Det ble særs viktig å leve et nøkternt liv, og strengt å følge reglene for hva som ble ansett som rett livsførsel. Kristen etikk og tro skulle nært innpå livene til hver enkelt
Førkristen tid
Når man snakker om førkristen tid i Norge dreier det seg hovedsakelig om norrøn tro som ble praktisert under jernalderen og vikingtiden. Før dette har man lite innsyn i religiøs praksis, da det finnes få eksisterende arkeologiske kilder å se til. Man vet dog, utfra de funn som er gjort, at det blant annet forelå tilbedelse av solen og ellers naturen. Norrøn tro, eller åsatro, er barneskolelærdom i Norge, og de fleste har noe kjennskap til guder som Odin, Frigg, Tor, Loke og Frøya. I nyere tid har også Hollywood-produksjoner av Avengers-filmene revitalisert interessen for norrøn mytologi, da mytologien spiller en stor rolle i handlingen i disse historiene. Norrøn tro i Norge De færreste husker nok likevel hva åsatro dreier seg om i
Kristningen av Norge
Som i Europa var kristningen av Norge en langvarig prosess, og fra den første kristningskongens regjeringstid til kristendommen ble innført som landets offisielle tro gikk det nesten hundre år – og med så var ikke landet heller «ferdig kristnet». Prosessen tok lang tid, og den nye religionen ble innført ovenfra og ned – altså var det eliten som først adopterte den nye troen. Det er tre norske konger som hovedsakelig sto bak denne prosessen og refereres til som kristningskonger. De tre var Håkon Adalsteinsfostre som regjerte fra ca. år 935 til år 960, Olav Tryggvason som regjerte fra ca. år 995 til år 1000, og til slutt Olav Haraldsson som regjerte fra 1015 til 1028. Både Olav Tryggvason og Olav
Reformasjonen
Reformasjonen fant sted i store deler av Europa på 1500-tallet, og resulterte i delingen av kirken. Tidligere hadde kirken hovedsakelig vært katolsk, men etterpå var den, i vesten, tredelt i den reformerte, den lutherske og den katolske. Reformasjonen var et resultat av Martin Luthers kritikk av den katolske kirken – først og fremst kjent gjennom hans 95 teser, læresetninger. Luther var en tysk teolog som anså at pavedømmet hadde ødelagt kirken fra innsiden, og var sterkt imot paveveldet. Fra kirkens side ble han sett på som en kjetter, og han ble forfulgt og bannlyst. Hans mening vant likevel frem, og i store områder i Europa vant bevegelsen frem med sin mening. Hovedlæren til bevegelsen var at enkeltmennesket selv sto ansvarlig for