Menigheten er nok det kirkelige leddet folk flest har kontakt med, og som de forbinder med kirken i hverdagen.
Definisjonsmessig er en menighet et geografisk område for kirken, innholdsmessig er det mye mer. Menigheten er de felles troende man omgås som hører til samme kirke. Mange forbinder menigheten med trygghet og fellesskap. Det er i menigheten det arrangeres møter og sammenkomster, det er der konfirmasjonsundervisningen foregår, og det er til menigheten man søker når man har behov for råd og trøst.
Historisk sett har menigheten hatt en meget viktig rolle, og stått mye sterkere i lokalsamfunnet enn den gjør i dag. Menigheten har nytt rollen som det viktigste samlepunktet i både by og bygd, og man skal ikke mange tiår tilbake i tid før menigheten var den overordnede vokteren av samfunnets moral. Det var tidligere viktig å etterleve menighetens krav til livsførsel, gjorde man ikke det falt man utenfor, og havnet man utenfor menigheten havnet man utenfor lokalsamfunnet.
Mye pietistisk tankevirksomhet har overlevd i menigheten, og man ser også rester av det i dag, dog ikke like fremtredende som før. Med fremveksten av den segregerte staten, og en mer ikke-religiøs befolkning, ser man at folk nå trekker stadig mer til andre samlingspunkt og legger mindre vekt på hva menigheten mener.