Pietismen var sterkt preget av misjon, og pietistene på 1700-tallet var opptatt av å bringe det kristne budskap ut til folk og kristne dem. Til å begynne med var de spesielt opptatt av å misjonere til Grønland og Sameland, og senere til andre verdensdeler – i hovedsak Afrika. Pietistenes misjonsinteresse i Sameland var meget preget av uro og konflikt, og anses av mange som et overgrep av samisk kultur og levesett.
Utover misjonsvirksomheten var pietistene opptatt av at menneskers handlinger skulle være viktigere enn bestemt og låst kirkelære. Det ble særs viktig å leve et nøkternt liv, og strengt å følge reglene for hva som ble ansett som rett livsførse
l. Kristen etikk og tro skulle nært innpå livene til hver enkelt borger, og en bevegelse av folkeopplysningen ble igangsatt.
Som en del av pietismen ble det innført konfirmasjon, og folkeskolen ble opprettet. Folkeskolen var, inntil skolereformen i 1860, hovedsakelig preget av kristendomsundervisning. Til folkeskolen fikk den danske teologen Erik Pontoppidan i oppdrag å lage lærebok, og hans katekismeforklaring «Sannhet til Gudfryktighet» ble den mest bruke læreboken i skolen i nesten 150 år – hvor tittelen vitner om den strenge og sneversynte kristendommen som begrepet pietisme ofte forbindes med.