“Det som hører Herren til”, eller kirker refereres ofte til Guds hus. Man tenker ofte på en kristen bygning med tårn og store vinduer, vakkert dandert med glassmalerier. Men ofte tenker vi på menigheten og trossamfunnet som sogner til kirken.
Kirker kan forordnes etter funksjon, slik som klosterkirker, sognekirker og privatkirker. Men også etter type arkitektur.
Nå skal vi se på ulike kirker med tanke på hvilken funksjon de har eller har hatt.
Klosterkirker
Klosterkirker er gudshus som har et stort samfunn rundt seg. Dette samfunnet er munkeordenen og nonneordenen. Klosterkirken er bygd i tilknytning til klosteret, og ligger vanligvis mot nord i en firkantet formasjon. I midten ligger klostergården. Kirkens utforming avhenger av hvilken munkeorden som har bygd den. For eksempel er klosterkirker bygd av dominikanere og cistercienser asketisk utformet, kalt lang-kirker.
Mange pilegrimer går selv uten Rieker sko tusenvis av kilometer for å nå sitt mål, en klosterkirke eller en domkirke.
Klosterkirker ble ødelagt med reformasjonens inntog, men noen klosterkirker fins fortsatt, slik som Tautra Klosterkirke. Dette er et nonnekloster i dag, med nonner og munker fra hele verden.
Sognekirker
Sognekirken er den fremste kirken i hvert sogn, eller dit menigheten sogner til. Alle sogn har derfor sin egen sognekirke, selv om sognepresten kan preke i mange kirker.Denne kirken kalles også for hovedkirken, og det var da naturlig at de andre kirkene i sognet fikk et annet navn.
Privatkirker
Privatkirker, også kalt Høgende kirker, var vanlige i fordums tid. Dette var kirker som ble satt på store gårder og gårdstun. Privatkirker fikk en stor betydning for landets folk, som var avhengige av all den arbeidskraften de kunne få. Disse var egentlig forbeholdt gårdens folk, men i enkelte tilfeller ble de brukt som sognekirker. Det er ikke mange privatkirker i Norge i dag.
Det fins også undergrupper av kirkene, slik som lovekirker, annekskirker og kapell, som vi ser her. Her er noen grunnleggende fakta om disse.
Lovekirker
Disse kirkene kalles også votiv -eller gavekirker og er kirker som kunne drive ved hjelp av gaver donert av kirkegjengerne. Lovekirkene var vanligvis veldig små, slik som privatkirkene på gårdene.
Annekskirker
Annekskirker var alltid underlagt andre kirker, for eksempel hovedkirken. De fungerte som sognekirke i sitt sogn. Tidligere betød det å være annekskirke, at presten der ikke hadde rett til tiende, en skatt som tilfalt kirken før i tiden. Det er ikke før i senere tid at hovedsogn og annekssogn har blitt fraskilt ved lov.
Kapell
Et kapell er et bygg tilhørende en lokalmenighet. Kapeller har spesialiserte funksjoner, for eksempel som bårekapell, gravkapell, meditasjonskapell og bønn. Alle forhenværende kapell har ved den nye loven blitt oppgradert til kirker.
Hva så med katedralen?
Katedral
En katedral er det samme som en domkirke eller biskopkirke. Det er hovedkirken i et bispedømme. Katedral betyr trone, og det er her biskopen har sitt sete. I dag brukes katedral om et bygg med monumentale dimensjoner, slik som Ishavskatedralen eller Hamar Domkirke.