Alle kan døpes i Den Norske Kirke, og den vanligste praksisen er barnedåp. Dette innebærer at foreldrene tar en avgjørelse på vegne av sine barn om å melde de inn i kirken, og de aller fleste barn som døpes er døpt innen de fyller ett år.
Dåp er ikke det samme som å ha en navnefest. Kirken anser også at navnet er viktig da man ikke ønsker å døpe noen anonymt. Dåpen er et møte mellom barnets navn og Guds navn ifølge kirken. Navnet får man derimot uavhengig av kirken – dette må meldes til folkeregisteret og bestemmes av foreldrene selv.
Selv om den vanligste formen for dåp i Den Norske Kirke er barnedåp, er det ikke uvanlig at ungdom eller voksne døpes. Eksempelvis er det en forutsetning for kristen konfirmasjon at man
er døpt, og mange udøpte ungdommer som ønsker kristen konfirmasjon døpes da underveis i konfirmasjonsundervisningen.
Etter dåpsseremonien i kirken er det vanlig å ha en dåpsfest. Om man velger å ha en dåpsfest er det ingen bestemt mal man må følge, man gjennomfører det helt som man ønsker selv. Det vanligste er å invitere faddere, familie og gode venner av foreldrene til mat, kaker og kaffe, og det er da forventet at man har med gave til dåpsbarnet.
Voksendåp foregår nesten på samme måte, selv om det da er mange som velger å ikke ha feiringen etter kirkeseremonien. De voksne er ofte mer opptatt av tilhørigheten til kirken og menigheten, og ikke like opptatt av oppmerksomheten i ettertid, selv om det så klart er lov å feire at man har blitt medlem av kirken.