Misjonsengasjement er et tiltak som kan føre til både vekst og samhold i din menighet. Den norske kirken har engasjert seg på den måten i møtet med flyktninger og asylsøkere i resten av landet. Det finnes utallige historier som gode eksempler på slikt arbeid fra enkeltpersoner. Det gjelder å treffe og oppleve for å kunne skape engasjement rundt temaet. Himalayareiser er blant annet et av mange reiser enkeltpersoner har dratt ut på. Det å dra ut til folket for å prate, kan skape nytt engasjement. Folk starter endelig å prate sammen. Integrering av den norske kirke Et godt eksempel er tiltakene i språkkafeen ved Uranienborg Menighet, som har hatt møter mellom nordmenn og flytkninger/asylsøkere. Samlinger med mye godteri og annet slår godt
Year: 2020
Kontrovers
På tross av at kirken følger tidens og samfunnets utvikling, har den heller ikke vært fri for kontroverser. Den Norske Kirke kan ikke settes i samme lys som eksempelvis meget kontroversielle saker i den katolske kirke, men den har også hatt sine sure vinder. Spørsmålet om abort Kirkens grunnleggende holdning til abort, er det som skaper mest splid med store deler av det norske samfunn. Kirken er av den oppfatning at mennesket er skapt i Guds bilde, og at som skapning står derfor mennesket i relasjon til Gud, og dette er uavhengig av hvilket stadium i livsprosessen man er – at derfor har også det ufødte liv krav på både beskyttelse og liv. Kirken har møtt stor motstand i dette spørsmålet, særlig fra
Som folkeregister
I dag er det folkeregisteret, underlagt skatteetaten, som har ansvar for å føre oversikt over alle norske statsborgere, dvs. alle innbyggere, emigranter og immigranter, samt fødte, gifte og døde. Før folkeregisteret fantes var kirkebøkene den viktigste føringen av befolkningen. Det fantes regelmessige folketellinger, men disse innebar ofte kun en telling av befolkningen – ikke persondetaljer. Man ser også av flere tellinger at det i perioder kun ble talt stemmeberettigede – altså ofte kun menn. Kirkebøkene Kirkebøkene, på sin side, har derimot ført en langt mer detaljert oversikt over befolkningen. Her finner man ikke bare døpte, konfirmerte, gifte og døde, men også en hel del detaljer om enkeltpersonene involvert. Det finnes to hovedtyper kirkebøker, og de inneholder forskjellig, men også lik, informasjon – litt
Statskirken
Den norske kirke var siden dannelsen av Grunnloven statskirke, inntil grunnlovsendring i 2012. Fram til grunnlovsendringen var Kongen øverste leder av kirken som igjen var administrert av offentlige organer, og staten Norge hadde da offentlig religion. Det er fremdeles slik at Den Norske Kirke er nedfelt som folkekirke i Grunnloven, men det er kommet til et tydeligere skille mellom religion og politikk. Spørsmålet om å skille kirke og stat har vært oppe til politisk diskusjon gjentatte ganger siden andre verdenskrig, og argumentene for og mot har vært mange gjennom det siste århundret. I forliket, som samtlige daværende partier på Stortinget sluttet seg til, ble grunnlovsendringen fastsatt. Det ble da satt fokus på at det ikke handlet om å endre folks forhold
Menigheten
Menigheten er nok det kirkelige leddet folk flest har kontakt med, og som de forbinder med kirken i hverdagen. Definisjonsmessig er en menighet et geografisk område for kirken, innholdsmessig er det mye mer. Menigheten er de felles troende man omgås som hører til samme kirke. Mange forbinder menigheten med trygghet og fellesskap. Det er i menigheten det arrangeres møter og sammenkomster, det er der konfirmasjonsundervisningen foregår, og det er til menigheten man søker når man har behov for råd og trøst. Historisk sett har menigheten hatt en meget viktig rolle, og stått mye sterkere i lokalsamfunnet enn den gjør i dag. Menigheten har nytt rollen som det viktigste samlepunktet i både by og bygd, og man skal ikke mange tiår tilbake i
hjelp i kirken
Kirken er for mange nordmenn en viktig del av hverdagen gjennom hele livet. Norge har vært et land med stor andel kristne borgere i lang tid. Som kristen blir man døpt, konfirmert og gift i kirka. Kirka spiller for mange en viktig rolle for feiring av høytider og folk deltar i gudstjenester og annet samvær der. I slutten av livet velger mange å begraves og holder gravferd i kirka. Kirka er et hellig oppholdssted for et samfunn som deler tro, her kan man føle seg trygge, tilbe Gud og utøve sin religion, uansett hvilken retning av kristendom den måtte tilhøre. Tro er både noe dypt personlig, men også noe som er prega av sterkt samhold. Kirka er viktig for mange. Den
Samfunnsrolle
Etter avviklingen av statskirken og innføringen av et tydeligere skille mellom kirke og stat, er det også færre offentlige oppgaver som hviler på kirken. Kirken har per i dag hovedansvar for gravferd og gravplasser, forvaltningen av dette er en viktig oppgave. Kirken har også en viktig forvaltningsoppgave hva angår landets felles kulturminner. Kirkebyggene er viktige bygg, ikke bare fordi de inneholder viktig kunst og historie, men også fordi de vitner om landets arkitektoniske historie. Hovedansvaret for ivaretakelse av disse byggene hviler på kirken. Her skal byggene følges opp, ivaretas og restaureres. I mange tilfeller krever dette også et tett samarbeid med offentlige etater, eksempelvis riksantikvaren. Et meget viktig ansvar som ofte hviler på kirken, er formidling av dødsbudskap. Dette er et samarbeid
Kirken i krisetider
Det er krisetider i Norge og verden for øvrig. Hvordan slutter folk seg til kirken i normale tider i forhold til i krisetider? Vel, det er noen trekk som går igjen. Kriser som gjør noe med oss er en av grunnene til at vi bør fortsette å ha kirken i Norge. Pandemier og krig Når verden går imot oss og det virker som om helvete er løs, da er det godt å samles til andakt og bønn. Det å møte folk på samme linje som seg selv gir oss en følelse av tilhørighet og av å være del av et fellesskap. I kirken får man oppfylt disse aspektene ved å være et undrende menneske. En krise kan ramme økonomisk. Det er en lettelse
Kirken
I denne artikkelen skal vi snakke om hvilken betydning kirken har for oss i Norge, og ellers i verden også. La oss først definere hva en kirke er til å begynne med. Hva bruker vi kirker til? Det som definerer en kirke er at den brukes til religiøse formål. Mer spesifikt så bruker vi kirker i kristne sammenhenger til å holde gudstjenester og andre forskjellige religiøse ritualer. Før i tiden så var det kanskje litt mer seriøst med religion og kirker enn det er i dag. Før bygde vi også fantastiske stavkirker, mens i dag er de kirkene som blir bygd ofte mye mer moderne. Det er derimot verdt det å besøke noen av disse stavkirkene, fordi de er utrolig vakre. Dersom
Gravferd
Gravferden er nok en viktig oppgave kirken forvalter. Under gravferden i kirken tar man avskjed med den døde, takker for livet den døde fikk, og overleverer den døde til Gud. Det er en tung og vanskelig oppgave som kirken tar på alvor. I denne oppgaven skal også de pårørende ivaretas på best mulig måte, og det er like mye deres seremoni som det er en seremoni for den døde. Det er viktig å understreke at loven klart og tydelig sier at gravleggingen skal respektere livssynet til den avdøde. Dette innebærer at alle, uavhengig av religion eller livssyn, har krav på en likeverdig behandling. Loven sier også at alle har rett på en gravplass. Det stilles dog noen krav, og hovedkravet er