Statskirken

Den norske kirke var siden dannelsen av Grunnloven statskirke, inntil grunnlovsendring i 2012. Fram til grunnlovsendringen var Kongen øverste leder av kirken som igjen var administrert av offentlige organer, og staten Norge hadde da offentlig religion. Det er fremdeles slik at Den Norske Kirke er nedfelt som folkekirke i Grunnloven, men det er kommet til et tydeligere skille mellom religion og politikk. Spørsmålet om å skille kirke og stat har vært oppe til politisk diskusjon gjentatte ganger siden andre verdenskrig, og argumentene for og mot har vært mange gjennom det siste århundret. I forliket, som samtlige daværende partier på Stortinget sluttet seg til, ble grunnlovsendringen fastsatt. Det ble da satt fokus på at det ikke handlet om å endre folks forhold

Menigheten

Menigheten er nok det kirkelige leddet folk flest har kontakt med, og som de forbinder med kirken i hverdagen. Definisjonsmessig er en menighet et geografisk område for kirken, innholdsmessig er det mye mer. Menigheten er de felles troende man omgås som hører til samme kirke. Mange forbinder menigheten med trygghet og fellesskap. Det er i menigheten det arrangeres møter og sammenkomster, det er der konfirmasjonsundervisningen foregår, og det er til menigheten man søker når man har behov for råd og trøst. Historisk sett har menigheten hatt en meget viktig rolle, og stått mye sterkere i lokalsamfunnet enn den gjør i dag. Menigheten har nytt rollen som det viktigste samlepunktet i både by og bygd, og man skal ikke mange tiår tilbake i

hjelp i kirken

Kirken er for mange nordmenn en viktig del av hverdagen gjennom hele livet. Norge har vært et land med stor andel kristne borgere i lang tid. Som kristen blir man døpt, konfirmert og gift i kirka. Kirka spiller for mange en viktig rolle for feiring av høytider og folk deltar i gudstjenester og annet samvær der. I slutten av livet velger mange å begraves og holder gravferd i kirka. Kirka er et hellig oppholdssted for et samfunn som deler tro, her kan man føle seg trygge, tilbe Gud og utøve sin religion, uansett hvilken retning av kristendom den måtte tilhøre. Tro er både noe dypt personlig, men også noe som er prega av sterkt samhold. Kirka er viktig for mange. Den

Samfunnsrolle

Etter avviklingen av statskirken og innføringen av et tydeligere skille mellom kirke og stat, er det også færre offentlige oppgaver som hviler på kirken. Kirken har per i dag hovedansvar for gravferd og gravplasser, forvaltningen av dette er en viktig oppgave. Kirken har også en viktig forvaltningsoppgave hva angår landets felles kulturminner. Kirkebyggene er viktige bygg, ikke bare fordi de inneholder viktig kunst og historie, men også fordi de vitner om landets arkitektoniske historie. Hovedansvaret for ivaretakelse av disse byggene hviler på kirken. Her skal byggene følges opp, ivaretas og restaureres. I mange tilfeller krever dette også et tett samarbeid med offentlige etater, eksempelvis riksantikvaren. Et meget viktig ansvar som ofte hviler på kirken, er formidling av dødsbudskap. Dette er et samarbeid

Kirken i krisetider

Det er krisetider i Norge og verden for øvrig. Hvordan slutter folk seg til kirken i normale tider i forhold til i krisetider? Vel, det er noen trekk som går igjen. Kriser som gjør noe med oss er en av grunnene til at vi bør fortsette å ha kirken i Norge. Pandemier og krig Når verden går imot oss og det virker som om helvete er løs, da er det godt å samles til andakt og bønn. Det å møte folk på samme linje som seg selv gir oss en følelse av tilhørighet og av å være del av et fellesskap. I kirken får man oppfylt disse aspektene ved å være et undrende menneske. En krise kan ramme økonomisk. Det er en lettelse

Kirken

I denne artikkelen skal vi snakke om hvilken betydning kirken har for oss i Norge, og ellers i verden også. La oss først definere hva en kirke er til å begynne med. Hva bruker vi kirker til? Det som definerer en kirke er at den brukes til religiøse formål. Mer spesifikt så bruker vi kirker i kristne sammenhenger til å holde gudstjenester og andre forskjellige religiøse ritualer. Før i tiden så var det kanskje litt mer seriøst med religion og kirker enn det er i dag. Før bygde vi også fantastiske stavkirker, mens i dag er de kirkene som blir bygd ofte mye mer moderne. Det er derimot verdt det å besøke noen av disse stavkirkene, fordi de er utrolig vakre. Dersom

Gravferd

Gravferden er nok en viktig oppgave kirken forvalter. Under gravferden i kirken tar man avskjed med den døde, takker for livet den døde fikk, og overleverer den døde til Gud. Det er en tung og vanskelig oppgave som kirken tar på alvor. I denne oppgaven skal også de pårørende ivaretas på best mulig måte, og det er like mye deres seremoni som det er en seremoni for den døde. Det er viktig å understreke at loven klart og tydelig sier at gravleggingen skal respektere livssynet til den avdøde. Dette innebærer at alle, uavhengig av religion eller livssyn, har krav på en likeverdig behandling. Loven sier også at alle har rett på en gravplass. Det stilles dog noen krav, og hovedkravet er

Bryllup

Utover dåp og konfirmasjon, er bryllup en av de viktigste oppgavene til kirken. Å inngå ekteskap i Den Norske Kirke er en offentlig handling som er juridisk bindende, også overfor staten. En godkjent vigsler må utføre og erklære vielsen for at den skal være gyldig. Alle myndige kan frivillig inngå ekteskap i kirken og den norske kirke har siden 2017 to vedtatte liturgier, som innebærer at også likekjønnede par kan inngå ekteskap i kirken. Dette har vært en avgjørelse det har vært opphetet debatt rundt. Kirken har i en årrekke mottatt kritikk utenfra, da særlig fra humanistiske grupper og menneskerettighetsforkjempere – kritikken har da dreid seg om at kirken diskriminerer likekjønnede par og bryter med deres rett til å elske. Det

Type Kirker

"Det som hører Herren til", eller kirker refereres ofte til Guds hus. Man tenker ofte på en kristen bygning med tårn og store vinduer, vakkert dandert med glassmalerier. Men ofte tenker vi på menigheten og trossamfunnet som sogner til kirken. Kirker kan forordnes etter funksjon, slik som klosterkirker, sognekirker og privatkirker. Men også etter type arkitektur. Nå skal vi se på ulike kirker med tanke på hvilken funksjon de har eller har hatt. Klosterkirker Klosterkirker er gudshus som har et stort samfunn rundt seg. Dette samfunnet er munkeordenen og nonneordenen. Klosterkirken er bygd i tilknytning til klosteret, og ligger vanligvis mot nord i en firkantet formasjon. I midten ligger klostergården. Kirkens utforming avhenger av hvilken munkeorden som har bygd den. For eksempel er klosterkirker

Fra stavkirker til moderne trekirker

Når vi snakker om kirker fra middelalderen, er det vanlig å se for seg majestetiske katedraler i stein og gotisk arkitektur. I Norge er det imidlertid minst like vanlig å snakke om kirker i tre når det handler om kirkebygg gjennom historien. Stavkirkene våre har eksepsjonell kulturhistorisk verdi, og Urnes stavkirke finner vi til og med på Unescos verdensarvliste. De fleste stavkirkene ble reist mellom 1150 og 1350, og gjennom hele landets historie har tre vært et av de foretrukne materialene for alle slags bygg. Få bevarte stavkirke Den katolske kirken foretrakk riktignok kirker i stein, selv om disse på den tiden utgjorde mindretallet av landets kirker. Hvordan kirker ble bygget har endret seg gjennom tidene, og det dukket ikke opp nye