Kirke

Misjonsengasjement er et tiltak som kan føre til både vekst og samhold i din menighet. Den norske kirken har engasjert seg på den måten i møtet med flyktninger og asylsøkere i resten av landet. Det finnes utallige historier som gode eksempler på slikt arbeid fra enkeltpersoner. Det gjelder å treffe og oppleve for å kunne skape engasjement rundt temaet. Himalayareiser er blant annet et av mange reiser enkeltpersoner har dratt ut på. Det å dra ut til folket for å prate, kan skape nytt engasjement. Folk starter endelig å prate sammen. Integrering av den norske kirke Et godt eksempel er tiltakene i språkkafeen ved Uranienborg Menighet, som har hatt møter mellom nordmenn og flytkninger/asylsøkere. Samlinger med mye godteri og annet slår godt

Kontrovers

På tross av at kirken følger tidens og samfunnets utvikling, har den heller ikke vært fri for kontroverser. Den Norske Kirke kan ikke settes i samme lys som eksempelvis meget kontroversielle saker i den katolske kirke, men den har også hatt sine sure vinder. Spørsmålet om abort Kirkens grunnleggende holdning til abort, er det som skaper mest splid med store deler av det norske samfunn. Kirken er av den oppfatning at mennesket er skapt i Guds bilde, og at som skapning står derfor mennesket i relasjon til Gud, og dette er uavhengig av hvilket stadium i livsprosessen man er – at derfor har også det ufødte liv krav på både beskyttelse og liv. Kirken har møtt stor motstand i dette spørsmålet, særlig fra

Menigheten

Menigheten er nok det kirkelige leddet folk flest har kontakt med, og som de forbinder med kirken i hverdagen. Definisjonsmessig er en menighet et geografisk område for kirken, innholdsmessig er det mye mer. Menigheten er de felles troende man omgås som hører til samme kirke. Mange forbinder menigheten med trygghet og fellesskap. Det er i menigheten det arrangeres møter og sammenkomster, det er der konfirmasjonsundervisningen foregår, og det er til menigheten man søker når man har behov for råd og trøst. Historisk sett har menigheten hatt en meget viktig rolle, og stått mye sterkere i lokalsamfunnet enn den gjør i dag. Menigheten har nytt rollen som det viktigste samlepunktet i både by og bygd, og man skal ikke mange tiår tilbake i

hjelp i kirken

Kirken er for mange nordmenn en viktig del av hverdagen gjennom hele livet. Norge har vært et land med stor andel kristne borgere i lang tid. Som kristen blir man døpt, konfirmert og gift i kirka. Kirka spiller for mange en viktig rolle for feiring av høytider og folk deltar i gudstjenester og annet samvær der. I slutten av livet velger mange å begraves og holder gravferd i kirka. Kirka er et hellig oppholdssted for et samfunn som deler tro, her kan man føle seg trygge, tilbe Gud og utøve sin religion, uansett hvilken retning av kristendom den måtte tilhøre. Tro er både noe dypt personlig, men også noe som er prega av sterkt samhold. Kirka er viktig for mange. Den

Samfunnsrolle

Etter avviklingen av statskirken og innføringen av et tydeligere skille mellom kirke og stat, er det også færre offentlige oppgaver som hviler på kirken. Kirken har per i dag hovedansvar for gravferd og gravplasser, forvaltningen av dette er en viktig oppgave. Kirken har også en viktig forvaltningsoppgave hva angår landets felles kulturminner. Kirkebyggene er viktige bygg, ikke bare fordi de inneholder viktig kunst og historie, men også fordi de vitner om landets arkitektoniske historie. Hovedansvaret for ivaretakelse av disse byggene hviler på kirken. Her skal byggene følges opp, ivaretas og restaureres. I mange tilfeller krever dette også et tett samarbeid med offentlige etater, eksempelvis riksantikvaren. Et meget viktig ansvar som ofte hviler på kirken, er formidling av dødsbudskap. Dette er et samarbeid

Kirken i krisetider

Det er krisetider i Norge og verden for øvrig. Hvordan slutter folk seg til kirken i normale tider i forhold til i krisetider? Vel, det er noen trekk som går igjen. Kriser som gjør noe med oss er en av grunnene til at vi bør fortsette å ha kirken i Norge. Pandemier og krig Når verden går imot oss og det virker som om helvete er løs, da er det godt å samles til andakt og bønn. Det å møte folk på samme linje som seg selv gir oss en følelse av tilhørighet og av å være del av et fellesskap. I kirken får man oppfylt disse aspektene ved å være et undrende menneske. En krise kan ramme økonomisk. Det er en lettelse

Kirken

I denne artikkelen skal vi snakke om hvilken betydning kirken har for oss i Norge, og ellers i verden også. La oss først definere hva en kirke er til å begynne med. Hva bruker vi kirker til? Det som definerer en kirke er at den brukes til religiøse formål. Mer spesifikt så bruker vi kirker i kristne sammenhenger til å holde gudstjenester og andre forskjellige religiøse ritualer. Før i tiden så var det kanskje litt mer seriøst med religion og kirker enn det er i dag. Før bygde vi også fantastiske stavkirker, mens i dag er de kirkene som blir bygd ofte mye mer moderne. Det er derimot verdt det å besøke noen av disse stavkirkene, fordi de er utrolig vakre. Dersom

Type Kirker

"Det som hører Herren til", eller kirker refereres ofte til Guds hus. Man tenker ofte på en kristen bygning med tårn og store vinduer, vakkert dandert med glassmalerier. Men ofte tenker vi på menigheten og trossamfunnet som sogner til kirken. Kirker kan forordnes etter funksjon, slik som klosterkirker, sognekirker og privatkirker. Men også etter type arkitektur. Nå skal vi se på ulike kirker med tanke på hvilken funksjon de har eller har hatt. Klosterkirker Klosterkirker er gudshus som har et stort samfunn rundt seg. Dette samfunnet er munkeordenen og nonneordenen. Klosterkirken er bygd i tilknytning til klosteret, og ligger vanligvis mot nord i en firkantet formasjon. I midten ligger klostergården. Kirkens utforming avhenger av hvilken munkeorden som har bygd den. For eksempel er klosterkirker

Fra stavkirker til moderne trekirker

Når vi snakker om kirker fra middelalderen, er det vanlig å se for seg majestetiske katedraler i stein og gotisk arkitektur. I Norge er det imidlertid minst like vanlig å snakke om kirker i tre når det handler om kirkebygg gjennom historien. Stavkirkene våre har eksepsjonell kulturhistorisk verdi, og Urnes stavkirke finner vi til og med på Unescos verdensarvliste. De fleste stavkirkene ble reist mellom 1150 og 1350, og gjennom hele landets historie har tre vært et av de foretrukne materialene for alle slags bygg. Få bevarte stavkirke Den katolske kirken foretrakk riktignok kirker i stein, selv om disse på den tiden utgjorde mindretallet av landets kirker. Hvordan kirker ble bygget har endret seg gjennom tidene, og det dukket ikke opp nye

Medlemskap

Medlemskap i kirken oppnår man gjennom dåp. For å opprettholde medlemskapet må man være bosatt i Norge, men er man norsk statsborger mister man ikke medlemskapet ved flytting til utlandet. Man kan også bli medlem i Den Norske Kirke når man flytter til Norge, dersom man kan dokumentere at man er døpt i hjemlandet. Man kan ikke være medlem av et annet trossamfunn samtidig, så om man blir medlem av kirken opphører medlemskap man eventuelt har hatt et annet sted. Man kan selv bestemme religiøs tilhørighet fra fylte 15 år, i henhold til norsk lov. Barn under 15 år kan også høre til kirken selv om de ikke er døpt. Om en eller begge av foreldrene er medlemmer i kirken ved barnets