Som i Europa var kristningen av Norge en langvarig prosess, og fra den første kristningskongens regjeringstid til kristendommen ble innført som landets offisielle tro gikk det nesten hundre år – og med så var ikke landet heller «ferdig kristnet». Prosessen tok lang tid, og den nye religionen ble innført ovenfra og ned – altså var det eliten som først adopterte den nye troen. Det er tre norske konger som hovedsakelig sto bak denne prosessen og refereres til som kristningskonger. De tre var Håkon Adalsteinsfostre som regjerte fra ca. år 935 til år 960, Olav Tryggvason som regjerte fra ca. år 995 til år 1000, og til slutt Olav Haraldsson som regjerte fra 1015 til 1028. Både Olav Tryggvason og Olav
Author: elise
Dåp
Alle kan døpes i Den Norske Kirke, og den vanligste praksisen er barnedåp. Dette innebærer at foreldrene tar en avgjørelse på vegne av sine barn om å melde de inn i kirken, og de aller fleste barn som døpes er døpt innen de fyller ett år. Dåp er ikke det samme som å ha en navnefest. Kirken anser også at navnet er viktig da man ikke ønsker å døpe noen anonymt. Dåpen er et møte mellom barnets navn og Guds navn ifølge kirken. Navnet får man derimot uavhengig av kirken – dette må meldes til folkeregisteret og bestemmes av foreldrene selv. Selv om den vanligste formen for dåp i Den Norske Kirke er barnedåp, er det ikke uvanlig at ungdom eller voksne
Konfirmasjon
I en konfirmasjon velger man å bekrefte sin tro og sin tilhørighet til kirken – en bekreftelse av dåpen. Det er derfor en forutsetning at man allerede er døpt inn i Den Norske Kirke for å kunne gjennomføre en konfirmasjon. Selve ordet konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte, eller å styrke. For de som ønsker konfirmasjon i kirken, men som av ulike grunner ikke er døpt, så kan man bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden for å kunne bli konfirmert. Det er omtrent 1000 konfirmanter i året som blir døpt i løpet av konfirmasjonstiden. Lengden på konfirmasjonstiden varierer litt fra sted til sted, og er litt avhengig av hvorvidt man konfirmeres på våren eller på høsten. Konfirmeres
Medlemskap
Medlemskap i kirken oppnår man gjennom dåp. For å opprettholde medlemskapet må man være bosatt i Norge, men er man norsk statsborger mister man ikke medlemskapet ved flytting til utlandet. Man kan også bli medlem i Den Norske Kirke når man flytter til Norge, dersom man kan dokumentere at man er døpt i hjemlandet. Man kan ikke være medlem av et annet trossamfunn samtidig, så om man blir medlem av kirken opphører medlemskap man eventuelt har hatt et annet sted. Man kan selv bestemme religiøs tilhørighet fra fylte 15 år, i henhold til norsk lov. Barn under 15 år kan også høre til kirken selv om de ikke er døpt. Om en eller begge av foreldrene er medlemmer i kirken ved barnets
Organisasjon
Kirken i Norge er oppdelt i elleve bispedømmer: • Nord-Hålogaland • Sør-Hålogaland • Nidaros • Møre • Bjørgvin • Stavanger • Agder og Telemark • Tunsberg • Hamar • Borg • Oslo Videre består den av 100 prostier, 411 kirkelige fellesråd, samt 1197 sokn. I løpet av 2018 ble det avholdt over 60.000 gudstjenester. Strukturen på Den Norske Kirke er en dobbel struktur, og er delt i såkalt rådsstruktur og embetsstruktur. Rådsstrukturen skal representere kirken som folkekirke, og er forankret i det kirkelige demokratiet. Embetsstrukturen er derimot rettet mot presteskapet, og baserer seg på kirkens rett til å utnevne sine egne embetsbærere. Disse strukturene overlapper ofte, i form av at presteskapet er meget godt representert i de forskjellige rådsorganene. Videre er det disse rådsorganene som ansetter presteskapet. Kirkevalget avgjør hvem som skal styre kirken, både nasjonalt og lokalt. Strukturen og frekvensen på kirkevalgene har vært
Reformasjonen
Reformasjonen fant sted i store deler av Europa på 1500-tallet, og resulterte i delingen av kirken. Tidligere hadde kirken hovedsakelig vært katolsk, men etterpå var den, i vesten, tredelt i den reformerte, den lutherske og den katolske. Reformasjonen var et resultat av Martin Luthers kritikk av den katolske kirken – først og fremst kjent gjennom hans 95 teser, læresetninger. Luther var en tysk teolog som anså at pavedømmet hadde ødelagt kirken fra innsiden, og var sterkt imot paveveldet. Fra kirkens side ble han sett på som en kjetter, og han ble forfulgt og bannlyst. Hans mening vant likevel frem, og i store områder i Europa vant bevegelsen frem med sin mening. Hovedlæren til bevegelsen var at enkeltmennesket selv sto ansvarlig for