Det er krisetider i Norge og verden for øvrig. Hvordan slutter folk seg til kirken i normale tider i forhold til i krisetider? Vel, det er noen trekk som går igjen. Kriser som gjør noe med oss er en av grunnene til at vi bør fortsette å ha kirken i Norge. Pandemier og krig Når verden går imot oss og det virker som om helvete er løs, da er det godt å samles til andakt og bønn. Det å møte folk på samme linje som seg selv gir oss en følelse av tilhørighet og av å være del av et fellesskap. I kirken får man oppfylt disse aspektene ved å være et undrende menneske. En krise kan ramme økonomisk. Det er en lettelse
Dagens kirke
Kirken
I denne artikkelen skal vi snakke om hvilken betydning kirken har for oss i Norge, og ellers i verden også. La oss først definere hva en kirke er til å begynne med. Hva bruker vi kirker til? Det som definerer en kirke er at den brukes til religiøse formål. Mer spesifikt så bruker vi kirker i kristne sammenhenger til å holde gudstjenester og andre forskjellige religiøse ritualer. Før i tiden så var det kanskje litt mer seriøst med religion og kirker enn det er i dag. Før bygde vi også fantastiske stavkirker, mens i dag er de kirkene som blir bygd ofte mye mer moderne. Det er derimot verdt det å besøke noen av disse stavkirkene, fordi de er utrolig vakre. Dersom
Type Kirker
"Det som hører Herren til", eller kirker refereres ofte til Guds hus. Man tenker ofte på en kristen bygning med tårn og store vinduer, vakkert dandert med glassmalerier. Men ofte tenker vi på menigheten og trossamfunnet som sogner til kirken. Kirker kan forordnes etter funksjon, slik som klosterkirker, sognekirker og privatkirker. Men også etter type arkitektur. Nå skal vi se på ulike kirker med tanke på hvilken funksjon de har eller har hatt. Klosterkirker Klosterkirker er gudshus som har et stort samfunn rundt seg. Dette samfunnet er munkeordenen og nonneordenen. Klosterkirken er bygd i tilknytning til klosteret, og ligger vanligvis mot nord i en firkantet formasjon. I midten ligger klostergården. Kirkens utforming avhenger av hvilken munkeorden som har bygd den. For eksempel er klosterkirker
Fra stavkirker til moderne trekirker
Når vi snakker om kirker fra middelalderen, er det vanlig å se for seg majestetiske katedraler i stein og gotisk arkitektur. I Norge er det imidlertid minst like vanlig å snakke om kirker i tre når det handler om kirkebygg gjennom historien. Stavkirkene våre har eksepsjonell kulturhistorisk verdi, og Urnes stavkirke finner vi til og med på Unescos verdensarvliste. De fleste stavkirkene ble reist mellom 1150 og 1350, og gjennom hele landets historie har tre vært et av de foretrukne materialene for alle slags bygg. Få bevarte stavkirke Den katolske kirken foretrakk riktignok kirker i stein, selv om disse på den tiden utgjorde mindretallet av landets kirker. Hvordan kirker ble bygget har endret seg gjennom tidene, og det dukket ikke opp nye
Medlemskap
Medlemskap i kirken oppnår man gjennom dåp. For å opprettholde medlemskapet må man være bosatt i Norge, men er man norsk statsborger mister man ikke medlemskapet ved flytting til utlandet. Man kan også bli medlem i Den Norske Kirke når man flytter til Norge, dersom man kan dokumentere at man er døpt i hjemlandet. Man kan ikke være medlem av et annet trossamfunn samtidig, så om man blir medlem av kirken opphører medlemskap man eventuelt har hatt et annet sted. Man kan selv bestemme religiøs tilhørighet fra fylte 15 år, i henhold til norsk lov. Barn under 15 år kan også høre til kirken selv om de ikke er døpt. Om en eller begge av foreldrene er medlemmer i kirken ved barnets
Organisasjon
Kirken i Norge er oppdelt i elleve bispedømmer: • Nord-Hålogaland • Sør-Hålogaland • Nidaros • Møre • Bjørgvin • Stavanger • Agder og Telemark • Tunsberg • Hamar • Borg • Oslo Videre består den av 100 prostier, 411 kirkelige fellesråd, samt 1197 sokn. I løpet av 2018 ble det avholdt over 60.000 gudstjenester. Strukturen på Den Norske Kirke er en dobbel struktur, og er delt i såkalt rådsstruktur og embetsstruktur. Rådsstrukturen skal representere kirken som folkekirke, og er forankret i det kirkelige demokratiet. Embetsstrukturen er derimot rettet mot presteskapet, og baserer seg på kirkens rett til å utnevne sine egne embetsbærere. Disse strukturene overlapper ofte, i form av at presteskapet er meget godt representert i de forskjellige rådsorganene. Videre er det disse rådsorganene som ansetter presteskapet. Kirkevalget avgjør hvem som skal styre kirken, både nasjonalt og lokalt. Strukturen og frekvensen på kirkevalgene har vært